Spondyloartritter (SpA) kan ha primært aksial affeksjon, som ankyloserende spondylitt, eller primært perifer affeksjon. SpA kan være assosiert til andre sykdommer, som uveitt, inflammatorisk tarmsykdom og psoriasis. Perifer psoriasis artritt (PsA) omtales for øvrig i et eget kapittel.
Planlegging
Ved mistanke om affeksjon av hofter, nakke eller kjever (med redusert gapeevne) bør det tas aktuelle røntgenbilder før svangerskap, for å planlegge forløsning og eventuell anestesi best mulig.
Pasienter med aktiv uveitt, aktiv inflammatorisk tarmsykdom eller alvorlig psoriasis bør vurderes av aktuell spesialist før svangerskap, og behandling bør skje i samarbeid med relevant spesialist.
Svangerskapet
Flere studier har vist stabil sykdomsaktivitet under svangerskap hos kvinner med SpA, men en tendens til forverring i andre trimester.
Svangerskap hos kvinner med SpA er i utgangspunktet å regne som lavrisikosvangerskap, men studier har vist noe økt risiko for fødsel før svangerskapsuke 37 og for redusert fostervekst. For tidlig fødsel er først og fremst assosiert med vedvarende aktiv sykdom og/eller bruk av Prednisolon. Det er ikke vist økt risiko for preeklampsi eller for misdannelser hos barnet.
For kvinner med SpA er det spesielt viktig å være i fysisk aktivitet både før, under og etter svangerskapet.
Dersom svangerskapet forløper problemfritt planlegges vaginal fødsel. Keisersnitt foretas på vanlige obstetriske indikasjoner. Ved betydelig innskrenket bevegelighet i rygg, hofter og bekken vurderer obstetriker forløsningsmåten.
Oppfølging
Etter fødselen
I en norsk studie fra 2018 fant man ingen forverring av sykdomsaktiviteten etter fødselen hos kvinner med aksial SpA. Rundt 40 % av kvinnene i denne studien (re)startet biologisk behandling innen seks måneder etter fødsel. Dersom kvinnen ikke har infeksjon, kan hun starte med TNF-hemmer to uker etter fødselen. Bruk av TNF-hemmer er forenelig med amming.
Det er viktig å diskutere prevensjon ved kontroller etter fødselen.