Planlegging 

Dette er risikosvangerskap og skal planlegges.

Graden av risiko avhenger av diagnose, organmanifestasjoner, grad av inflammasjon, tidligere svangerskapskomplikasjoner, samt tilstedeværelsen av autoantistoffer. Kvinnene bør screenes for antifosfolipid antistoffer og anti-SSA og anti-SSB.

Ved konsepsjon bør kvinnene ha vært i remisjon eller hatt lav sykdomsaktivitet i minst seks måneder – dette er det beste utgangspunktet for lav aktivitet under svangerskapet.

Medikamenter som er forenelige med svangerskap bør kontinueres. Dette gjelder særlig hydroksyklorokin ved SLE. Medikamenter som kan være fosterskadelige bør erstattes med medikamenter som kan brukes i svangerskap i god tid før konsepsjon.

Blodfortynnende medikamenter i svangerskapet skal vurderes, som profylakse mot preeklampsi og/eller komplikasjoner relatert til antifosfolipid antistoffer.  Dette er beskrevet i eget kapittel om antifosfolipid antistoffer, og under hver enkelt diagnose.

Svangerskapet

Svangerskap hos kvinner med bindevevssykdom skal følges som risikosvangerskap av revmatolog og gynekolog etter nasjonale anbefalinger, som du finner her.

Ved organaffeksjon skal oppfølgingen skje i samarbeid med relevante spesialister.

Kvinnene skal også følges i primærhelsetjenesten etter «Retningslinjer for svangerskapsomsorgen».

Pasienter som behandles med kortikosteroider i svangerskapet skal henvises til fastlege eller jordmor for gjennomføring av glukosebelastningstest mellom svangerskapsuke 24 og 28.

Fødsel

Dersom svangerskapet forløper problemfritt planlegges vaginal fødsel. Keisersnitt foretas på vanlige obstetriske indikasjoner.

Etter fødselen

Oppfølging hos revmatolog første år etter fødselen, på grunn av risiko for oppbluss. Prevensjon bør diskuteres.