Fysisk aktivitet

Kvinner med revmatisk sykdom som planlegger svangerskap eller er gravide bør være aktive og holde seg i form. Treningen kan fortsette helt fram til fødsel så fremt den ikke fremprovoserer smerter og ubehag. Fysisk aktivitet under svangerskapet har positiv innvirkning på helsen og er bra for barnet i magen.  Det vil også være med på å redusere opplevelsen av smerte. Regelmessig fysisk aktivitet kan gjøre det lettere å tåle belastningen som svangerskap og fødsel innebærer for kroppen.

Variert aktivitet i form av styrke- og kondisjonstrening er bra. Det er ikke nødvendig med svært høy intensitet for å oppnå effekt, men man bør bli litt varm og andpusten i 150 minutter per uke. De som har trent regelmessig eller vært fysisk aktiv før svangerskapet, bør fortsette på omtrent samme nivå. De som ikke har vært aktiv før de ble gravid, bør øke aktivitetsnivået gradvis. Litt aktivitet vil alltid være bedre enn ingenting. Det viktigste er at man beveger deg jevnlig, får pulsen opp av og til og ikke sitter for lenge stille av gangen.

Mange har nytte av hjelp og veiledning fra fysioterapeut eller annet kompetent personale. Noen kvinner med revmatisk sykdom har også tilleggsdiagnoser eller svangerskapskomplikasjoner som gjør at fysisk aktivitet bør diskuteres med lege.

Treningsråd for gravide (les mer)

Avspenning og kroppskontroll

I forbindelse med svangerskap og fødsel skjer det endringer i kroppen både fysisk og emosjonelt. En følelse av utmattethet og mangel på energi, ofte kalt fatigue, er en tilstand som mange med revmatisk sykdom opplever. Fatigue er også vanlig i svangerskap. Å jobbe med avspenning og å lære seg å lytte til sin egen kropp har vist å ha noe effekt på fatigue. I fødselssituasjonen kan det å være kjent med egen kropp og føle kroppskontroll være en positiv faktor.

Fysisk aktivitet under graviditeten virker positivt inn på helsen.

Regelmessig trening kan gjøre det lettere å tåle belastningen graviditet og fødsel innebærer for kroppen. Moderat trening har så langt vi vet ikke negativ innvirkning på barnets vekst eller andre forhold relatert til fosteret. Det vil heller ikke øke faren for komplikasjoner ved fødselen.

Treningen må være tilpasset til fasen av graviditeten og trenings- og helsetilstand for øvrig. I de første månedene er formen ofte variabel med kvalme og trøtthet. Etter dette er mange i relativt god form og greier mer aktivitet.

Mot slutten av graviditeten vil treningsmengde naturlig nok avta. Hormonforandringer gir økt bevegelighet i leddene, samtidig som vektøkningen gir belastning på skjelettet, sener og ledd. Kroppens tyngdepunkt forskyves framover, og svaien har en tendens til å øke. Disse forandringene kan bidra til ubehag og smerter i rygg og bekken, særlig mot slutten av graviditeten. Ofte bedrer eller forsvinner ubehaget kort tid etter fødselen, men hos noen tar det lengre tid. Hos de fleste normaliseres tilstanden innen seks måneder etter fødselen.

Noen revmatiske sykdommer påvirker de samme leddene som graviditeten gjør, for eksempel Spondyloartritt (SpA). Påvirkningen er individuell, men det kan være bra å ta ekstra hensyn til ryggen. Generelt er det viktig å forsøke å redusere belastningen på rygg og bekken ved smerter.