All legemiddelbehandling under graviditet krever at man veier fordelen ved behandling av mor opp mot eventuell risiko for barnet. Det er revmatologens ansvar å behandle mors sykdom basert på klinisk vurdering. Å stoppe anti-revmatisk behandling i et svangerskap kan være en større risiko enn å fortsette medisinering og holde mors sykdom under kontroll. Livstruende komplikasjoner for mor må behandles selv om et medikament gir økt risiko for barnet.
Informasjonen i denne veilederen om bruk og ikke-bruk av medikamenter ved svangerskap og amming bygger i stor grad på kunnskap som er kommet til i årene etter at medikamentene ble godkjent av norske og internasjonale legemiddelmyndigheter. For mange medikamenter mangler studier slik at uttalelsen er basert på ekspert konsensus, ofte basert på teoretiske overveielser.
Rådene i denne veilederen kan avvike fra råd i for eksempel Felleskatalogen. Merk: mangel av data og dermed advarsel i Felleskatalogen mot bruk i svangerskapet betyr ikke at et medikament er skadelig for fosteret, men at det er ukjent om det kan ha skadelige effekter.
Mange av rådene om bruk av medikamenter er basert på kunnskapsoppsummeringer gitt av internasjonale og nasjonale ekspertgrupper som European League Against Rheumatism (EULAR), British Society of Rheumatology (BSR), British Health Professionals in Rheumatology (BHPR) og Australian Rheumatology Association. Andre råd er basert uttalelser fra Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell (RELIS).

EULAR task force for points to consider for use of antirheumatic drugs before pregnancy, and during pregnancy and lactation har definert 4 overordnede prinsipper når det gjelder medikamentell behandling ved svangerskap hos kvinner med revmatisk sykdom.

Overordnede prinsipper

A Familieplanlegging bør tas opp med alle pasienter i fertil alder, og justering av medikamenter skal vurderes før et svangerskap.

B Behandling av pasienter med revmatisk sykdom før svangerskap, i svangerskapet og under amming skal ha som mål å forebygge oppbluss eller dempe sykdomsaktivitet hos mor samtidig som man unngår å utsette foster/barn for unødvendig risiko.

C Risiko ved medisinsk behandling for foster/barn bør veies opp mot risikoen som ubehandlet sykdom hos mor representerer for mor og foster/barn.

D Avgjørelse om medikamentell behandling i svangerskap og under amming bør baseres på en enighet mellom revmatolog/indremedisiner, gynekolog/obstetriker og pasient, eventuelt andre spesialiteter der det er aktuelt.